Nok en usynlig lidelse

Jeg lovte at jeg skulle skrive et innlegg om nok en usynlig lidelse, som også ofte sees i sammenheng med ADHD.

Dette er en av de mer komplekse usynlige lidelsene man finner i dag, der man enda ikke har noe fasitsvar på hvordan det skal behandles, eller nøyaktig hvordan det fungerer.

Nemlig søvnlidelser.

Det finnes en rekke forskjellige søvnlidelser, og en de fleste kanskje er mest kjent med er insomni, altså manglende evne til å sovne. Men det de færreste kanskje er klar over er at også døgnrytmeforstyrrelser har et genetisk opphav, og det er slettes ikke like lett for alle å ordne opp i døgnrytmen. Det kan beskrives som å leve i en konstant jet-lag du aldri får deg ut i fra.

Det merkverdige med denne formen for søvnforstyrrelse er at pasienten sjeldent har et problem med å sove et vanlig antall timer i strekk, men rett og slett alltid sovner noen timer senere enn det man skal. Forskøvet døgnfase er som nevnt også ofte sett i sammenheng med ADHD, og har vist seg å ha en genetisk sammenheng.

Alle mennesker har iboende kapasitet til å forsinke døgnrytmen sin, og de aller fleste har nok opplevd dette. Dersom du står opp sent en dag, så vil du mest sannsynlig sovne senere enn vanlig. I motsatt fall vil du sovne tidligere dersom du står opp tidligere, fordi kroppen din er innstilt på at du blir søvnig x antall timer etter at du står opp.

Dette er altså tilfellet med rett over 99% av befolkningen. For en uheldig liten andel, derimot, fungerer ikke denne mekanismen slik den skal. Man sovner sent om natten helt uavhengig av når man står opp. Det er en forstyrret døgnrytme man rett og slett aldri får seg ut i fra.

Myte 1: Det er jo bare å stå opp tidlig i lengden, så vil man bli trøtt og sovne tidligere.

Dette vil nok fungere for de aller fleste, så på så måte har vedkommende rett i det. Dette er derimot ikke tilfellet med alvorlige søvnlidelser.

Den circadiære rytmen resettes av to ting:
1. Lys
2. Når du står opp

Det er derimot høyst variabelt fra person til person hvor mye, hvis noe, disse faktorene påvirker rytmen. Man har klart å isolere et gen som er ansvarlig for den circadiære rytmen, som heter PER3-genet (for “period”). Det finnes forskjellige varianter av dette genet, hvor hver variant har en veldig distinkt innvirkning på hvordan personen påvirkes av både lys og søvnmangel. Døgnrytmen er med andre ord en relativt arvelig komponent, og man vil ofte se at søvnforstyrrelser går igjen i familien i varierende grad. Det er foreløpig svært lite informasjon om disse forskjellige genvariantene ute per dags dato, men boken “Behavioral Endocrinology” inneholder svært mye interessant om circadiane rytmer og rytmeforstyrrelser hos mennesker og dyr.

Og med dét kommer man til Myte 2: Dette funker for meg, derfor må det funke for deg.

På grunn av overnevnte genetiske faktor, er det en vesensforskjell på hvordan et tiltak vil fungere på en person.

Lys: Enkelte responderer utrolig bra på lysbehandling, der kraftig lys tidlig om morgenen vil “utsette” søvnbehovet, og gjøre at du holder deg våken. Dette vil også forskyve rytmen fremover. Dette vil også gjøre at man ved lysbehandling om kvelden vil utsette rytmen sin ytterligere, og forskyve den slik at man sovner senere. Derfor er det for enkelte viktig å redusere lyseksponeringen om kvelden, da dette kan føre til at man ikke får sove.

Andre, derimot, reagerer ikke betydelig på dette i det hele tatt. Denne vanligste behandlingen for rytmeforstyrrelser vil derfor ikke fungere.

Enkelte er også så sensitive for lys at selv vanlig innendørslys vil påvirke døgnrytmen negativt, slik at søvnen lett forstyrres av dette.

Alt dette er genetisk styrt, og finner plass i et lite senter i hjernen vil kaller suprachiasmatic nucleus. Som vist på bildet er dette direkte koplet med øyet og den optiske nerven, og er direkte påvirket av lys.

Suprachiasmatic Nucleus

Slående evidens for at det er nettopp dette lille området som styrer døgnrytmen vår, finner man i studier der man har forsøkt å transplantere vev fra suprachiasmatic nucleus fra ett dyr til et annet. Dyret som mottar vevstransplantasjonen vil faktisk demonstrere de samme rytmene som transplantasjonsdonoren, selv om donoren hadde helt andre rytmer enn mottageren i utgangspunktet hadde. Dette tyder på at døgnrytmen i stor grad har et fysiologisk opphav, og at dette er genetisk betinget.

Melatonin: Svært mange responderer også utrolig bra på hormonsupplementet melatonin, gjerne i kombinasjon med lysterapi og lysrestriksjon. Det er derimot også utrolig variabelt hvor behjelpelig dette er fra person til person. For enkelte er dette en vidunderkur, for andre ikke. Det er ikke helt forstått hvorfor enkelte responderer dårligere på melatoninsupplementer.

Stå opp tidlig: Hos de fleste vil rytmen “resette” seg ut i fra når du står opp. Men hos de som har den uheldige varianten av PER3-genet, påvirker ikke tiden du står opp når du blir trett i nevneverdig grad. Med andre ord, i lengden vil man ende opp svært søvndeprivert. En annen ironisk innvending til dette, er at bærere uheldige varianter av PER3-genet fungerer også utrolig mye dårligere på lite søvn enn andre. Det er med andre ord ikke en bærekraftig løsning at man utelukkende skal stå opp tidlig all den tid døgnrytmen ikke regulerer seg ut i fra dette.

Dette er derimot ofte en viktig del av behandlingen for mange, men for de fleste med alvorlige søvnlidelser er det derimot ikke nok. Det er også begrenset hvor mye man kan forvente å forskyve døgnet sitt, der de mer ekstreme variantene aldri vil fungere optimalt i en typisk 0900-1600-posisjon.

Myte 3: Dere er late og sover for mye til langt på dag.

Man sover sjeldent flere timer enn folk flest. De fleste med søvnforstyrrelser sover mindre enn den øvrige befolkningen, da de er nødt til å stå opp til gitte tidspunkt for å fungere i samfunnet. Dette fører til et konstant søvnunderskudd, som igjen har en rekke uheldige bivirkninger med seg. Blant annet vil man ved søvnunderskudd opparbeide seg økte kortisolnivåer. Kortisol er et type stresshormon som i større mengder over tid vil ha svært mange negative konsekvenser, blant annet en negativ effekt på T-celler (som er en del av immunsystemet), noe som fører til nedsatt immunforsvar og større sannsynlighet for å bli syk. Andre uheldige effekter av forhøyet kortisol er vektøkning, utmattelse og ubehag.

Og den virkelige klassikeren, Myte 4: Det er jo bare å legge seg. Det handler om selvdisiplin.

Dette kan faktisk være noe av det verste man kan gjøre. Ved å forbinde soveværelset med et sted man ikke får sove, og at på til stresser med å få sove, kan man utvikle psykofysiologisk insomnia. At man rett og slett ikke får sove på soverommet fordi man forbinder det med den stressende følelsen av å ikke få sovne. Noe jeg har prøvd å gjøre klart i denne bloggposten er at det heller ikke har noe med selvdisiplin å gjøre ved tilfeller av alvorlige søvnlidelser.

Medisinsk sett anbefales det altså derfor at man står opp og bedriver tiden sin med noe annet inntil man føler seg søvnig igjen, fremfor at man vrir seg i sengen i timesvis til langt ut på morgenkvisten.

Kort sagt, vi vet i dag at døgnrytmen er genetisk betinget, og at enkelte vil ha store vansker med å regulere døgnrytmen sin ut i fra samfunnets døgnrytme. Vi vet også at det er uhyre vanskelig å behandle, og at det per dags dato ikke eksisterer noen fasitløsning for problemet (utover vevstransplantasjon, som selvfølgelig ikke er veldig realistisk :-)).

Vi vet at det er helsemessige konsekvenser av å ha et konstant søvnunderskudd, og at svært mange med søvnlidelser vil ha problemer med dette og antageligvis ende med et høyere sykefravær.

Vi vet også at dette ikke har noe med latskap å gjøre, eller at det “bare er å legge seg”. Det finnes ingen enkle løsninger slik det er i dag, og det beste de lidende kan håpe på er forståelse og aksept fra folk og samfunnet rundt seg. Noe det beklageligvis er lite av i dag. Som med de fleste usynlige lidelser, er noe av det vanskeligste å få forståelse og aksept fra mennesker rundt seg som ikke klarer å se hva problemet bunner i. Dette fører til depresjon hos mange, da de ofte ufortjent blir stemplet som late. Likevel bør de fleste ha en forståelse for hvor grusomt søvntortur og søvnunderskudd kan være.

Vær støttende, og vær forstående.

Advertisements

9 Comments »

  1. overexcitable said

    Reblogged this on overexcitable and commented:
    In Norwegian, but on a subject close to my heart.
    I have never slept easily or well, like other people, and by now I get really annoyed every time someone “in the know” suggests that this is easily rectifiable by just sticking to a routine. As if I never tried that before…

  2. Liljekonvall said

    Det finnes god og effektiv terapi mot søvnforstyrrelser, heldigvis, det er ikke uhyre vanskelig å behandle :). Men veldig enig i at det ikke har å gjøre med latskap eller selvdisiplin, og veldig enig i at det er en usynlig og forferdelig lidelse. Jeg er psykolog og har sett mange pasienter bli friske av sine søvnforstyrrelser på få uker, selv om det krever beinhard disiplin og forholdsvis tett oppfølging. Det er flere søvnsentra i Norge som jobber med dette og har svært gode resultater. Jeg kan dessverre ikke finne kilder nå, rett og slett fordi jeg må legge meg og sove, apro pos ;).

    • B said

      Det kommer helt an på hva slags og hvor alvorlig søvnforstyrrelse det er.

      Ingen av metodene har fungert på meg selv, for eksempel.

      Verken lysbehandling, melatonin, strenge rutiner, eller noe som helst. Ikke en gang imovane får meg i søvn. Standard behandling ved Bergen søvnsenter.

      Det er dessverre ikke alltid så lett med alle. Men at mange har god effekt av det er utvilsomt. Bare vær forsiktig med å anta at det fungerer godt for alle. 🙂

  3. Liljekonvall said

    PS Hvis du snakker om 1% av befolkningen, og du linker til genetisk opphav, antar jeg egentlig du snakker om en spesifikk lidelse som ikke kan oppsummeres som “søvnlidelser”? Hvis det du snakker om, er en konkret, medisinsk tilstand, gjelder nok ikke mitt forrige innlegg. Men da kan man heller ikke oppsummere det som “søvnlidelser”, som vanligvis er enkelt å behandle ;).

    • B said

      Jeg tenker på døgnrytmeforstyrrelser (av biologisk, ikke miljøopphav), som ofte, men langt i fra alltid er enkelt eller mulig å behandle med metodene jeg er temmelig sikker på at du sikter til.

      Hvor godt man kan behandle det kommer helt an på graden av forstyrrelsen. Jo verre det er, jo mer må man slå seg til ro med at man aldri vil kunne nå en “optimal” rytme.

      Men ja, som sagt, i og med at jeg snakker om suprachiasmatic nucleus er det rytmeforstyrrelser jeg refererer til :-). Det gjelder jo ikke så mange som du sier (derav er færre kjent med det enn insomnia, for eksempel), og det kan for mange ordnes opp på den måten du sier, men det er mest de som sliter litt mer med det jeg ville stille i lyset.

      Men jeg er ikke heeeelt enig i at det er veldig enkelt å behandle. Insomnia er ikke alltid så clear-cut det heller, for eksempel. Søvnforstyrrelser kan være mange forskjellige ting, og ikke alt er så godt forstått.

      • Liljekonvall (husker ikke forrige nick) said

        Det er forsåvidt ikke nødvendigvis “miljø” hvis det ikke er biologisk (med det mener du genetisk, ikke fysiologisk, eller misforstår jeg ordet?), men da skjønner jeg hva du mener, og da mener du ikke “søvnlidelser” som sekkebetegnelse, du mener søvnlidelser som er genetisk betinget og derfor vanskelig kan gjøres noe med, hvis jeg forstår deg rett. Grunnen til at jeg blander meg på dette, er at de fleste som får søvnforstyrrelser, kan bli helt bra ganske enkelt, og da er det uheldig hvis det sprer seg at det knapt er vits i å søke hjelp.

      • B said

        Jeg mener genetisk opphav med fysiologisk påvirkning :-). Og refererer til “Forskøvet søvnfase” og genetikken og fysiologien bak det. Man kan jo også påføre seg døgnrytmeforstyrrelser ved å utøve dårlig rutine, eller jobbe skiftarbeid (som er det jeg mener med “miljø”). Det gir jo en biologisk innvirkning, der miljø er opphavet. Dårlig stressmestring kan jo også føre til at man sliter med å sovne om kveldene (miljø er opphavet, stresset er det biologiske resultatet, som innvirker på søvn). Det er derimot ikke det jeg refererer til når jeg skriver:

        “Men det de færreste kanskje er klar over er at også døgnrytmeforstyrrelser har et genetisk opphav, og det er slettes ikke like lett for alle å ordne opp i døgnrytmen.”

        Jeg mener altså genetiske døgnrytmeforstyrrelser som påvirker suprachiasmatic nucleus, og fører til en dårligere rytmeregulering. Og at for “alle” er ikke det så lett å fikse.

        Det er noe av det vanskeligste å ordne opp i.

        Jeg mener ikke at man ikke skal søke hjelp, tvert om, men jeg mener at folk skal ha aksept for at det ikke alltid er lett å gjøre noe med, og at de som lider av det ikke er late eller ikke bare “prøver å sove”.

        Det gjelder ganske mange tusen mennesker. I norden er det mer utbredt enn noe annet sted i verden.

      • Liljekonvall (husker ikke forrige nick) said

        Da skjønte jeg riktig, og da mener jeg fortsatt at det var en interessant post, men at du skriver så generelt i introduksjonen, at alle med søvnlidelser og søvnforstyrrelser vil tro det gjelder dem. Men, det er ikke så viktig. En bipolar lidelse er forresten et eksempel på noe som har søvnforstyrrelser sekundært og ikke vil regnes som miljø. Ellers er håjeg helt enig med deg i at søvnen kan forstyrres kraftig av stress, og at dette er å regne som miljø :).

        Men, da har jeg skjønt hva du mente, og nå må jeg jobbe ;). Koselig å diskutere med deg.

  4. marmor said

    Heya jeg er bytte for det første tid her. Jeg kom over dette styrevervet og jeg finner det som et spørsmål om faktum lønnet og det hjalp meg ut mye. Jeg forutsetning for å kringkaste noe bort og hjelpe andre som du hjalp meg.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: