Archive for October, 2014

Ebola – Et apokalyptisk mediasirkus

Det blir ikke mye tid til skriverier, men når saker som dette dukker opp blir det vanskelig å ikke ta tak i det. Jeg tar meg tiden til å skrive et kort innlegg.

Jeg snakker selvfølgelig om: Ebola.

La meg åpne med å si at jeg har full forståelse for at folk er bekymret. Ebola er en grusom sykdom, og tabloidene publiserer en artikkel om dette nærmest annenhvert kvarter. Jeg har i sær merket meg at sakene som omhandler helsearbeidere som blir fraktet tilbake til vesten for behandling, har resultert i at svært mange mennesker krisemaksimerer og blir livredde for at viruset skal spre seg. Jeg har forståelse for redselen, bevares, men redselen bunner i dette at det er ikke tilstrekkelig informert om smittsomhetsgraden til ebola.

Den er svært, svært lav!

La meg ta tak i en del myter jeg observerer rundt om i kommentarfeltene som jeg foreløpig har gitt opp.

1. Ebola er svært smittsomt.

FEIL.

Ebola er et virus som infiserer endotelt vev, altså cellene i blodårene. For at viruset skal kunne infisere oss, er det altså nødt til å komme seg inn i blodomløpet. Det kan nærmest sammenliknes med hepatitt B og C når det gjelder smittsomhet. For at noen skal bli smittet med ebola, er man altså nødt til å få deres kroppsvæsker inn i et åpent sår, som for eksempel skrap i huden eller munnhulen. Dersom du har et sår på huden, og gnir spytt, svette, blod eller avføring fra en smittet person nedi såret, så er det en løpende risiko for smitte. Utover dette, så er det svært lite sannsynlig.

Helsearbeidere er vesentlig mer utsatt fordi de er eksponert for det hele dagen og har direkte kontakt med pasienters kroppsvæsker store deler av dagen. Dersom man får dette inn i øyet eller ned i et åpent sår i huden (noe man ofte får av å skrubbe og sprite hendene hele dagen, samt potensielle stikkskader fra sprøyter o.l), så kan man altså bli smittet. Problemet med vestafrikanske land er at sykehus har få leger og helsepersonale, og det å ta av seg pasienter er noe som i stor grad er overlatt til familie – særlig kvinner. Flere kvinner enn menn er blitt smittet foreløpig på grunn av dette. I land med dårlige sanitærforhold, lite vann, dårlig tilgang til desinfiserende midler, og liten kunnskap om sykdommen, så vil den lettere spre seg. Døde kropper blir ikke tatt hånd (de må kremeres, blant annet) om og ligger ofte midt ute i gatene. Døde kropper er svært smittsomme.

Slummen i vest-afrika er dessverre et område hvor det potensielt kan spre seg grunnet uheldige omstendigheter.

2. Det er stor risiko for verdensomfattende spredning

Neppe.
Smittsomhet, eller “basic reproduction number”, er en tallverdi (R0) som beregnes for å måle hvor vanskelig det er å kontrollere en eventuell epidemi, og hvor sannsynlig det er at den sprer seg.

Her er en tabell over kalkulerte R0-verdier for en del sykdommer de aller fleste kjenner til:

ebolar0

Noe av det første dere kanskje legger merke til er at ebola ligger rimelig langt nede på denne listen, med en indikativt lav sannsynlighet for stor spredning og ukontrollert pandemi. Med en r0 på 1-2 ligger faktisk langt under HIV/AIDS (2-5), en sykdom de fleste av oss ikke bekymrer oss nevneverdig om i det daglige. Meslinger ligger øverst på denne listen med en verdi på 12-18, og med tanke på at en kollektiv vrangforestilling har ført til at vaksinedekningen har betydelig redusert seg, så bør den stadige økningen av tilfellet av meslinger teknisk sett være en større bekymring for de aller fleste.

I tillegg til at smitteveien gjør det relativt vanskelig for ebola å smitte raskt, i motsetning til for eksempel influensa eller meslinger, så er ikke ebola smittsomt i inkubasjonstiden. Altså, med mindre pasienten har synlige symptomer, så er ikke sykdommen smittsom. Når symptomene først er tilstede, så er dødeligheten høy og inntreffer raskt. Dette høres selvfølgelig veldig skummelt ut, men fordelen med en så høy og rask dødelighet er rett og slett at sykdommen ikke rekker å spre seg noe særlig. Ebola har vært registrert tilstede med jevne intervaller siden syttitallet, og siden den gang har sykdommen stort sett brent ut før det har nådd hundre smittede mennesker. Den forsvinner altså stort sett av seg selv. Dette er første gangen alle de usannsynlige tilretteleggingene for at viruset skal spre seg faktisk har skjedd. Dette er også årsaken til at fokus på vaksine og behandling ikke har vært særlig stor før nå. Det har rett og slett tidligere ikke vært et problem.

Det er vanskelig å spekulere i årsakene til hvorfor det plutselig ble så mange flere tilfeller enn vanlig, men én av årsakene kan være at det faktisk oppsto i mer urbane områder. En tragedie av en hendelse forekom også da en healer i sierra leone hevdet at hun kunne helbrede ebolasyke, og nær 400 sykdomstilfeller kunne spores direkte tilbake til henne. Igjen er dette snakk om omfattende kroppskontakt.

I tillegg til dette, så er de initielle symptomene på ebola ofte svært like symptomene på kolera og malaria, sykdommer som er normaltbefinnende i befolkningen i de rammede områdene grunnet dårlige sanitærforhold. Det finnes mange innbyggere som nekter for at sykdommen finnes eller nekter for at sykdommen befinner seg i deres lokalsamfunn, og fordi mange av symptomene på ebola er så vanlige til å begynne med så blir ikke dette tatt ordentlig hånd om. Dette øker betydelig sannsynligheten for smitte.

3. Å frakte helsearbeidere tilbake til vesten for behandling utgjør en stor risiko for oss alle

Nei. Som jeg har forsøkt å dekke nå, så er en sykdom med en så lav R0-verdi, så vel som at den ikke er luftbåren, stort sett uproblematisk å  isolere. Den er ikke luftbåren, og kun et brudd på smittevernsrutinene vil sannsynliggjøre smitte hos helsearbeidere som sitter midt oppi dette hele dagen. Sannsynligheten for at det sprer seg forbi en helsearbeider, er nær null. I texas ble en sykepleier smittet med sykdommen, men det viste seg at smittevernsrutinene var hårreisende fraværende. De brukte feil type maske (en allminnelig kirurgisk maske er det éneste man kan bruke som er verre enn ingenting), hadde ikke heldekkende drakter, pasienten var ikke isolert før etter et par dager, prøverør ble sendt via det allminnelige systemet, og hadde ikke fått innføring i rutiner for hvordan man skulle håndtere avføring, oppkast, utstyr og klær, eller skitne håndklær og sengetøy. Men selv med brudd på alle disse rutinene, ble kun én smittet. Pasienten døde, så det totale antallet smittede i texas gikk altså fra 2 til 1, hvorav sykepleierens utfall vil få det til å ramle ned til 0 – uavhengig av hva utfallet blir. Foreløpig ser hun ut til å klare seg veldig bra.

Selv i vest-afrika hvor alle forholdene er dårlig tilrettelagt, så er det kun i overkant av 9000 (anno midten av oktober 2014) som er blitt smittet siden desember i fjor. Altså på ti måneder er 9000 mennesker i en verden bestående av over syv milliarder blitt smittet. Av disse 9000, er det per i dag kun i overkant av 4000 levende. Så av en verdenspopulasjon på i overkant av syv milliarder, er det fire tusen mennesker med sykdommen. Dette er i størrelsesorden hakket mindre enn folkemengden som befinner seg i Trøgstad. Sett i sammenheng med verdensbefolkningen er ikke dette særlig mye.

Til sammenlikning, under svineinfluensapandemien i 2009 var det over 200 000 registrerte tilfeller innen de fire første månedene.

4. Du sier ebola ikke er luftbåren, men hva med disse aerosoldråpene?

Det er riktig at dersom en person med ebola har viruset tilstedeværende i spytt og nese, så kan et nys teknisk sett spre virus i form av dråper som blir liggende i luften en kort tid. Men la meg understreke at hoste og nysing faktisk ikke er et symptom på ebola, og at dette ikke forekommer slik det gjør hos noen med influensa. En annen vital forskjell på influensa og ebola når det gjelder disse aerosoldråpene, er at influensaviruset kan overleve selv etter at dråpene fordamper (noe ebolaviruset ikke kan), så vel som at influensaviruset infiserer epitelceller i luftveiene. Det betyr altså at viruset finner sin vei inn i kroppen din via epitelcellene i nese og hals, noe ebola ikke gjør. Den er avhengig av tilgang til blodomløpet.

Air condition og tørr luft minimerer risikoen for at disse aerosoldråpene skal være et problem, da dette vil gjøre at dråpene fordamper raskt.

CDC anser det som “low risk” å stå inntil en meter unna en pasient med ebola.

5. Vil ikke disse aerosoldråpene kunne utgjøre en stor risiko når mennesker flyr med pasasjerfly?

Teoretisk sett vil et nys fra en ebolasmittet (med symptomer, må vi huske) kunne spre seg til personer som er nærtbefinnende. Dersom en symptomatisk ebolapasient nyser deg rett i fjeset, og noe av dette kommer seg inn til øyet ditt for eksempel uten at du vasker det bort, så vil du i teorien kunne smittes. Men det er en myte at fly er særlig risikabelt når det gjelder smitte av denne type.

Jeg har for eksempel hørt påstander om at aerosoldråpene vil kunne fraktes langt og lenge bortover i kabinen på grunn av luftgjennomstrøm i flyet, og at luftanlegget ikke vil kunne drepe virus. Dette bygger på en fatal misforståelse av hvordan luftstrømmen i flyet foregår.

CabinAirFlow

Luftstrømmen i flyet beveger seg ikke på langs i flyet (da dette ville vært svært energikrevende), men i segmenter hvor luften beveger seg ovenfra og ned. Luften draes inn i luftanlegget, hvor luften blir varmet opp via jetmotoren for den kjøles ned og sendes ovenfra og ned igjen på flypasasjerene. Dette tørker også ut luften. De fleste som har sittet i et fly vil bemerke seg at luftfuktigheten er særdeles lav (rundt 20%), noe som gjør at en dråpe vil fordampe uhyre raskt. Ebolaviruset vil ikke klare å smitte under disse omstendigheter. Med mindre noen spyr inni luftanlegget, selvfølgelig. Det er jeg derimot ikke videre bekymret for.

Generelt sett, med mindre noen nyser direkte på deg i fjeset, så vil fly være et ganske så trygt sted å oppbevare seg. Og husk nå at nys og hoste ikke er et symptom på ebola, så det er ikke slik at disse menneskene hoster og nyser rundt om seg noe mer enn det friske mennesker gjør.

Det er ikke til å legge under en stol at man selvfølgelig bør unngå flytransport av ebolasmittede i allminnelige pasasjerfly, men det er viktig å understreke at til tross for at dette har forekommet et par ganger allerede så er det ekstremt lite sannsynlig at noen har blitt smittet av det. Foreløpig har det også vist seg at ingen har blitt smittet på denne måten.

6. Jeg kjøper ikke det du sier. Helsearbeidere bruker jo romdrakter, det må jo bety at det er utrolig smittsomt!

Det er riktig at helsearbeidere bruker heldekkende drakter med luftfilter (selv om luftfilter ikke er nødvendig) og desinfiserende klorspray. Men vesensforskjellen på en helsearbeider og den øvrige befolkning er at en helsearbeider er eksponert for viruset flere timer per dag. Romdraktene har den hensikt at man unngår å få dråpene direkte på seg og dermed minsker risikoen for at dette setter seg i et sår eller blir gnidd i øyet i løpet av dagen, og desinfiserende spray gjør at man unngår å sprute dette i øynene til noen når man tar beskyttelsesutstyret av og på. Luftfilter og heldekkende drakt er i utgangspunktet ikke nødvendig i det allminnelige for å unngå ebola, men når helsearbeidere er utsatt for pasientens avføring, oppkast og kroppsvæsker dag ut og dag inn så er det viktig at man reduserer smitterisikoen til så nærme null som det lar seg gjøre.

7. CDC har patent på ebola, og sprer dette viruset med vilje!

Enhver sak er ikke komplett uten minst én konspirasjonsteori. En konspirasjonsteori jeg har sett opptil flere ganger nå, utrolig nok, er at sykdommen er spredt med vilje. Konspirasjonen har sitt opphav i at CDC har en patent på en variant av ebolaviruset. Denne patenten omfatter derimot ikke ebolaviruset som sees i sirkulasjon nå, men en helt annen variant. CDC har patenter på opptil flere organismer og virus med den hensikt å forske på det, og å la forskere verden over forske på det gratis. Dersom et legemiddelselskap tar patent på viruset, er det ofte slik at andre forskere er nødt til å betale en avgift for å bruke det. Dette vil CDC unngå ved å ta patent på dem selv, og deretter la forskere gjøre dette avgiftsfritt.

Det er kun gode intensjoner med patenten, og litt bedrøvelig at det gir opphav til myter som dette.

Kort oppsummert så er det uhyre lite sannsynlig at ebola vil spre seg i vesten, så befolkningen her har utrolig lite å bekymre seg over. Dette er derimot et reelt problem for vest-afrika, og fokuset bør derfor være på dem. Å bekymre seg over at man frakter helsearbeidere til vesten er mildt sagt en avsporing, og det skulle bare mangle at man behandlet helsearbeidere som risikerer livet sitt hver dag på vestlige sykehus hvor utstyr og medisin gjør at overlevelsesraten er vesentlig høyere enn et hvilket som helst sykehus i vest-afrika.

Jeg har forståelse for at folk er bekymret, men noe vi alle burde ha fått med oss under influensapandemien i 2009 er at media har en lei tendens til å hause opp saker. Jo mer krisemaksimering, jo flere lesere. Frykt selger.

Håper dette oppklarer og eliminerer noen av bekymringene.

Advertisements

Comments (9)