Archive for November, 2015

“Hva skal man bruke det til egentlig?” – Forskningens Akilleshæl

I en av mine forelesninger på ett av mine første kurs på masteren min i fysiologi, så var det en hendelse jeg virkelig heftet meg ved.

Under introduksjonen til et metodisk prinsipp, rakk en student opp hånden:

“Hva kan dette praktisk anvendes til?”

Professoren, en eldre mann med kjente og viktige oppdagelser innen både nerve- og muskelfysiologi, ble synlig irritert. Han trakk pusten.

“Beklager, men det er et tåpelig spørsmål.”

Jeg snudde meg rundt i rommet for å se reaksjonen på medstudentene mine. Hårreisende. Eller hva? Det finnes da ingen dumme spørsmål.

I neste forelesning møtte ikke den spørrende studenten opp. Professoren merket seg det. Han åpnet med å si at det var kanskje litt i overkant å omtale det som et dumt spørsmål, men han ble så skrekkelig irritert.

“Det bør da være interessant nok i seg selv å bli introdusert for prinsippet.”, la han til.

Jeg har med tiden forstått frustrasjonen hans. Jeg ser en tilsvarende innstilling jevnt over i sosiale medier, hos politikere, og det gjenspeiles til og med i hvor mye penger man får for å utøve forskning.

Hvis man ikke umiddelbart kan applisere kunnskapen til noe, så ansees det som mindre viktig og mindre verdt. Hvis biologisk og medisinsk forskning ikke umiddelbart kan ansees som appliserbart til en spesifikk sykdom, så mister både mange investorer og den øvrige befolkningen interessen.

Det er en tragedie.

La oss se i et øyeblikk på ett av faktorene som gjør moderne liv i dag så utrolig komfortabelt, og som har bidratt mest til utvikling og teknologi de siste par hundre årene. Elektrisitet.

For over to tusen år siden (ca 600 år f.kr) hadde man merket seg at ved å gni rav (fossil harpiks, engelsk: amber) på pelsen til katter, så kunne ravet tiltrekke seg lettere objekter som fjær. Det er også noe de fleste av oss har gjort i barndommen, gnidd ballonger på håret vårt for å så feste dem fast på tak og vegger. Man antok lenge at dette var magnetisme.

Et par tusen år senere demonstrerte William Gilbert (1600-tallet) at magnetisme, og det han endte med å kalle for “elektrisitet”, var to forskjellige ting. Han nevnte at elektrisk tiltrekning forsvant ved tilført varme, mens magnetisk tiltrekning ikke gjorde det.

Elektrisitet var i det store og det hele et veldig abstrakt konsept, og hadde man introdusert det i dag hadde nok smertefullt mange stilt spørsmålet: “Hva skal vi med det her da? Forsvinner med varme? What ever.”

Jeg forferdes av å tenke på hvordan historien hadde utartet seg dersom man ikke hadde interesse av å utforske disse fenomenene utelukkende fordi man ikke så noen praktisk bruk av det. Det gikk ytterligere 100-200 år før vi virkelig begynte å benytte oss av elektrisitet. Fra fenomenet der man gne rav på kattepels for å observere tiltrekning, utviklet forståelsen av elektrisitet seg til å gi oss lys, varme, transistorer, datamaskiner, internett, smarttelefoner, kjøleskap, teknologi for å forstå kroppen og deretter medisiner som redder millioner av liv, … Jeg tror hvis man virkelig reflekterer over det, så vil man fort se hvor langt vi har kommet i dag utelukkende på grunn av elektrisitet. Og det hele begynte med noe fullstendig abstrakt og teoretisk uten noen videre praktisk applikasjon for mennesker flest.

Det samme kan man si om brytning av lys i glass, og hvordan det senere utviklet seg til å bli til mikroskop, teleskop og kameralinser. Det gikk lang tid før man faktisk appliserte kunnskapen til de mange selvfølgeligheter vi har i dag. Hadde vi ikke hatt mikroskop, kan man trygt si at vi hadde ikke visst noe som helst om kroppen. Sykdomsfremkallende bakterier hadde fremdeles blitt omtalt som “onde ånder”, antagelig.

Det er ikke uvanlig at nye oppdagelser verken er ekstravagante, sensasjonelle eller gir noen umiddelbar mulighet for praktisk applikasjon som har noen betydning. Men det som er fellesnevneren for faktisk det meste som blir oppdaget, er at det bidrar til en forståelse av et større bilde. Og dette større bildet gir oss muligheten til å løse og forstå større og praktiske problemer senere. Kanskje en oppdagelse får en utrolig viktig applikasjon ti år etter at man finner det. Kanskje hundre år etter. Men tiden det tar undergraver ikke viktigheten av oppdagelsen. Det gikk mer enn to tusen år før man brukte observasjonen av elektrisitet til noe som i dag ansees som helt utenkelig å leve uten.

Det er en tragedie om man skal slutte å investere tid og penger i nye oppdagelser utelukkende fordi mange ikke ser poenget i noe uten umiddelbar applikasjon. For hver gang tabloider formidler om nye oppdagelser, er det minst et par hundre innspill fra mennesker som synes det er tåpelig eller ikke ser poenget. Ikke bare hvermannsen heller, dette er et utbredt problem.

Tenk om vi frarøver oss muligheten til å utvikle noe tilsvarende banebrytende som elektrisitet, kun fordi man ikke umiddelbart ser verdien av det.

Jeg er i allefall sjeleglad for at det fremdeles har vært utvikling og utforskning selv om man ikke har sett noen nytteverdi av det i sikte. Fordi man vet aldri hvor viktig noe er før det faktisk benyttes.

Jeg håper vi med tiden kan endre innstillingen til forskning, og at man kan lære seg å se verdien av kunnskap i seg selv er gull for menneskeheten på lang sikt.

Leave a Comment