Archive for Alternativ medisin

Norsk Akademi for Naturmedisin – En samfunnstragedie

Turen er gått innom Norsk Akademi for Naturmedisin. Og for et eventyr det har vært.

Som den nysgjerrige personen jeg er, ville jeg få et innblikk i hva som er pensum og hva som læres bort ved NAN. En rimelig enkel og rask måte å få faglig oversikt over et kurs, er å ta en titt på eksamenssett gitt oppigjennom årene. En rimelig allminnelig form for studieteknikk som praktiseres av de fleste ved universitetet.

Jeg sendte derfor en forespørsel til rektor ved NAN, Andreas Bjørndal. E-postkorrespondansene er lange, og vil kortes ned noe.

Eposten lød som følger:

“Hei!

Hadde det vært mulig å få se på tidligere eksamensoppgaver dere har gitt ved
tidligere år på homøpatistudiet, for å få en oversikt over pensum?”

Responsen jeg fikk var noe overraskende.

“En eksamensoppgave gir neppe en god oversikt for deg. Ønsker du å se pensum i bare homeopatiske fag eller for hele homeopatilinjen?

[…]

For homeopatilinjen er det ved siden av den kliniskepraksis, propedeutiske fag som anamnese og metodologi samt homeopatisk filosofi. Hovedfaget er materia medica, legemiddellære. I dette faget behandles alle legemidler systematisk etter deres relasjon til det periodiske system, eller til APG III som er den mest oppdaterte taksonomi innenfor planteverden. “

Legemidler behandles systematisk etter deres relasjon til det periodiske system? Javel. Jeg gjentok forespørselen, og sa at jeg gjerne ville se tidligere gitte eksamenssett. Gjerne med fasit, men dette var ikke nødvendig.

Responsen:

“Jeg kan finne frem en eksamen i Materie medica, men disse oppdateres fortløpende, det er ingen skriflig fasit da det er flere valg og flere mulige svar, våre lærere bedømmer dette. “

Jeg nølte noe i forhold til dette med at det ikke finnes noen “skriftlig fasit”, og at fasit tilsynelatende er subjektivt når det gjelder medisin, men alas, jeg spør videre.

“Det finnes ikke skriftlige eksamener fra de generelle homøpatikonseptene? Materie medica ser jeg forsåvidt også gjerne på. Det som er tilgjengelig av eksamenssett er fint, gjerne over flere år. Dersom noe forandrer seg gjør ikke det noe, da oversikten er fin å ha.”

Andreas begynner å bære preg av mistenksomhet, og korresponderer med:

“Skal vi hjelpe deg må du nok være mer spesifikk.
Det er uklart hva du egentlig ønsker.

Du skriver en oversikt over “de generelle homøpatikonseptene” ?
Betyr det at du ikke har noen bakgrunn og ønsker å sette deg inn i homeopati?

Mener du termer og nomenklatur, mener du homeopatisk filosofi, tenker du på metodologi?

Ønsker du en oversikt over hva vi har av eksamener eller over faget homeopati, i så fall hvorfor i form av eksamener?

Hva er din bakgrunn og kompetanse?”

Jeg har ingen intensjoner om å være uærlig og responderer derfor med:

“Min bakgrunn er molekylær- og cellebiologi, og er på siste halvåret på bachelornivå ved UiO.

Å se på tidligere eksamenssett er rimelig allminnelig studieteknikk hos oss, og med eksamenssett over flere år så får man ofte en god idé om hva slags spørsmål som stilles samt at man får trening i å finne frem svarene som ønskes. Derfor vil jeg ha eksamenssett, og har på forhånd bedt om det i alle fag jeg noen sinne har hatt. Det er vanlig at hvert studie (i dette tilfellet homøpati) består av forskjellige fag, hvorpå hvert fag har eksamenssett som blir gitt ut hvert år. Så dersom det gis skriftlige eksamener, så forsvinner vel ikke disse for hvert år? Det ville jo vært rimelig synd, i og med at det som sagt er en svært nyttig studieteknikk. Jeg regner med eksamener omfatter deler av stoffet man gjennomgår, og at man over flere år derfor vil samle opp flere fraksjoner av hva som gjennomgåes? Dersom det gjør det klarere hva jeg er ute etter :-).”

I håp om at dette klarifiserer hva jeg er ute etter.

Andreas forsøker å gi en forklaring:

“Når gamle eksamener faller ut er det fordi kunnskapsgrunnlaget i ulike fag stadig er i utvikling.

I Materia Medica faget bruker vi nå APG III, mest sannsynlig som eneste utdannelse av dette slaget i verden. Flere bruker enda APG II, og noen har enda ikke konvertert til APG systemet.

Tar du en titt på Wikipedia vil du se at Frankrike er det eneste land som har oppdatert til APG III, selv om APG III kom i 2009. Bare for å illustrere at det tar tid før ting blir implementert. Dette gjelder ikke bare på Wikipedia, det er også tilfelle i mer solide databaser.

NAN startet med APG III fra høsten 2012.
Eksamener basert på APG II er derfor i dag ikke oppdatert og blir feil, det er feil som vi ikke ønsker å være med å holde vedlike.

Hos oss kreves det kunnskapsbehandling på ett høyere nivå enn “trening i å finne frem svar som ønskes”.
Vi ønsker ikke bestemte svar, men at du viser at du kan finne frem informasjon, evaluere dine kilder, kristisk vurdere kunnskapsgrunnlaget, og ut i fra dette trekke dine egne reflekterte konklusjoner.

Om ditt mål er å trene på å finne svar vil du ha liten glede av våre eksamener, det vil bare være å kaste bort din tid.

Og om du velger å starte på studiet vil du få god hjelp til å trene de ferdigheter som er nødvendige for å lære deg høyere kunnskapsbehandling.

Du må gjerne ta en titt på Bloomstaksonomi (den reviderte) om du ønsker å vite mer om hva vi legger til grunn for vår pedagogikk, der vil du også se at den metodikken du beskriver tilhører det man regner som lavere former for kunnskapsbehandling. Vi har også en studentsentrert tilnærming da dette er en av de beste måter å lære.”

Jeg nøler igjen. Det er flere problemer med hans siste respons. Dersom pensum forandrer seg så mye for hvert år at alt snus på hodet, er det jo en enorm svakhet i måten det fremlegges på. I tillegg stiller jeg meg undrende til hvorfor deres taksonomiundervisning differerer så meget fra vår egen ved UiO, i den grad at hele fasiten snus på hodet for hvert følgende år. Slik fungerer det jo ikke i praksis. I tillegg, hvorfor alt dette fokuset på taksonomi når man bedriver medisinsk undervisning? Planters medisinske egenskaper forandres jo ikke ut i fra taksonomien.

Videre kjenner jeg en smule irritasjon over måten han ordlegger seg på. “Hos oss kreves det kunnskapsbehandling på et høyere nivå”, skriver han. Videre sier han at dersom jeg velger å starte hos dem, vil jeg få god hjelp til å trene de ferdigheter som er nødvendige for å lære meg høyere kunnskapsbehandling. Jasså? Jeg trodde dette var noe man også praktiserte ved UiO?

Jeg tar en titt videre på Blooms taksonomi, og ser at stegene som nevnes der er jo også noe som praktiseres fra grunnskolen og utover. Jeg undres over hvordan han kan si at UiO forholder seg til “Lavere kunnskapsbehandling”, som i prinsipp vil si at vi ikke lærer oss å forstå eller analysere konseptene vi læres.

Jeg svarer videre, litt mindre tålmodig enn tidligere.

“Dersom *ALT* byttes ut fordi man finner noe nytt, så er jo dette en stor svakhet i faget. I cellebiologi finner man jo også nye ting for hvert år, men evidensgrunnlaget for det som allerede er observert og bevist står jo like sterkt.

[…]

Det må da være enkelte molekylære konsepter dere KAN bevise eller vise til, som er en del av pensum som må kunne forklares på en eksamen?

[…]

Dersom man får spørsmålet “Beskriv en mekanokjemisk syklus av kinesin- og myosin II-imediær bevegelse”, eller forklar “ABCD1-genets rolle i translasjon av viktige transportproteiner for VLCFA, hva er effekten av punktmutasjoner i dette genet, og hvilke signalveier rammes av mutasjonen. Hvorfor?”

Å finne frem svaret på slike spørsmål, er metodikken man bruker på absolutt alle høyere nivå. Det finnes ingen måte å besvare slike spørsmål på uten å sette seg dypt inn i hva som skjer, hva som er årsaken samt effektene av det. For å finne svaret på sistnevnte spørsmål, for eksempel, var jeg nødt til å grave igjennom flere år med forskning og tunge publikasjoner. Dette er ikke noe man får en god forståelse for på wikipedia. Sykdommen adrenoleukodystrofi, for eksempel, er ikke veldig godt forstått. Å finne frem de nøyaktige mekanismene krevde derfor ganske mye tid og forståelse.

Å ikke se verdien i å bli stilt spørsmål for å dernest være i stand til å besvare dem på en fornuftig måte, blir for meg derfor rimelig merkelig. Dette er ikke noen form for “lavnivå” kunnskapsbehandling.

[…]

Dersom deres eksamenssett består av informasjon som er av et så dårlig evidensgrunnlag at det forfaller hvert år, og poenget med eksamensoppgavene ikke er at man skal kunne formidle hva man har forstått av et fag, og at løsing av slike oppgaver ikke krever noen form for avansert forståelse og derfor ikke en tung læreprosess for å besvare, så er jeg nødt til å si at jeg stiller meg litt kritisk til opplegget deres. At det avfeies på en slik arrogant måte er også noe som gjør meg betenkelig. At kun NAN bedriver med “høyere kunnskapsbehandling”.”

Andreas besvarer.

“Jeg fortår at det er utfordrende for deg å tenke utenfor din egen ramme, tok du ikke en titt på Bloom?

[…]

Da har man ett spørsmål fra et fag som behandler kunnskap på et lavere nivå.
Vi har selvsagt slike typer spørsmål i våre medisinske fag, men du spurte om homeopati.
Det er stor forskjell på å pugge anatomi, forstå fysiologi eller å lære seg å anvende psykologiske prosesser – dette er alt eksempler på de tre laveste kunnskapsbehandlingsnivåene. ”

[…]

Du har sikker gjort en flott innsats, men spørsmålet er på hvilket kunnskapsnivå? Du har tilsynelatende primært behandlet dette ut i fra en tradisjonell biomedinsk forståelse og jeg betviler ikke at du har gjort en god jobb. Men å arbeide med homeopati krever som sagt kunnskapsbehandling også på andre nivåer.

Jeg forstår at du har lagt mye arbeide i dette og at det har vært kompliserte temaer for deg, men måten spørsmålene dine er formulert utfordrer fortsatt kun til lavere kunnskapsbehandling.

[…]

Beklager men vårt pensum er ikke en liste med spørsmål, vi følger NOKUT sine krav om høyere utdanning på det området og det gjør alle høyskoler og annen høyere utdannelse.

[…]

NAN har eksistert siden 1975 og vi har aldri fått ett slikt spørsmål, så du må jo forstå at jeg er både forundret og prøver å forstå hva som er din beveggrunn, og hva du egentlig ønsker å vite? ”

Vent nå litt. Sa han akkurat at biokjemi, cellebiologi og fysiologi er “lavere kunnskapsbehandling”, og at man må opp på homeopati for å nå de “høyere” nivåene?.. Nedlatenheten begynner å gjøre meg en smule irritabel. Gjennomgående i hele e-posten er at han omtaler alt på mitt studie som “lavere nivå”, og at han “forstår at det har vært vanskelig for meg” og at det er “Vanskelig å tenke utenfor mine egne rammer”.

Og hva er dette om NOKUT? Jeg dobbeltsjekker. Akkurat som jeg trodde, Norsk Akademi for Naturmedisin er *ikke* akkrediterte av NOKUT. Ikke en gang delvis akkrediterte. Hvorfor legger han det frem på den måten han gjør? Og ikke minst, hvorfor bruke dét som et argument mot noen som går ved Universitetet i Oslo? I motsetning til NAN er jo UiO akkreditert, som vil si at jeg selvfølgelig følger NOKUTs krav til høyere utdanning.

Jeg stiller meg spørrende til om slik fronting av NOKUT i det hele tatt er OK all den tid man ikke akkrediteres, selv etter søknad.

Videre så jeg også på Wikipediasiden til NAN at det sto ” Høsten 2009 leverte NAN inn søknad om Bachelorgrad i Integrerende medisin til NOKUT.”. Det sto derimot ingenting om at de fremdeles ikke har fått godkjent noen slik søknad.

Det er jo også litt snålt at han avfeier et spørsmål jeg har stilt til alle mine tidligere fagansvarlige uten at dette har blitt ansett som “Merkelig”, på bakgrunn av at NAN har holdt på siden 1975. Vel, UiO har da holdt på siden 1811, og jeg tror ikke studenter typisk er blitt møtt med mistenkeliggjøring og nedlatenhet for et så enkelt spørsmål.

Samtalen avsluttes like etter dette, da Bjørndal konkluderer med at jeg ikke er redelig i mine hensikter, og uttrykker at han er mistenksom ovenfor forespørselen min. Nok en ting jeg aldri har opplevd fra en kursansvarlig/professor noe annet sted.

Jeg bemerker meg dernest at det foregår en lang diskusjon på NAN’s facebooksider. Jeg har lagret to tråder i PDF-format, da Bjørndal har for vane å slette innlegg han ikke har sansen for.

Trådene ligger her (den lengste tråden like før jeg ble blokkert fra siden), og her (den kortere spinofftråden med et konkret spørsmål han ikke ville besvare i den lengere tråden). Den lengste tråden er noe mangelfull da jeg ikke rakk å lagre alt før det ble slettet. Det er derimot to eksemplarer, der noe av det som er slettet finnes på den ene, men ikke den andre. Finnes her. For den som gidder kan disse brukes om hverandre.

(Oppdatering: Enda en utgave av tråden lagt i en zipfil, flere bilder. Ligger her. Inneholder noen av innleggene som ble slettet. XPS-utgave her.)

Noe jeg hefter meg mest ved er Bjørndals manglende vilje til å besvare helt konkrete spørsmål, noe som kommer svært tydelig frem i den korteste tråden. Han tyr gang på gang til nedlatenhet og latterliggjøring for helt legitime og konkrete spørsmål.

I den lengere tråden går debatten mot vaksiner. Bjørndal refererer til Cochrane Review i forhold til deres konklusjoner om vaksiner, og sier at i følge Cochrane Review er ikke vaksiner effektivt. Det er ingen hemmelighet at dette er Bjørndals holdninger i forhold til vaksiner, da han tidligere har sagt nøyaktig det samme i media ved flere anledninger.

Det han derimot ser ut til å ikke være villig til å svare ordentlig på, er hvordan han kan fronte Cochrane Review når det gjelder vaksiner, men samtidig fullstendig avfeie dem når det gjelder homeopati. Det som kanskje er viktig å bemerke seg her, er at Cochrane Review (sammen med alle andre store tidsskrifter og metaanalyser) fullstendig avfeier virkningen av homeopati. Videre anklager han sine meddebattanter for useriøsiteter og cherrypicking.

Jeg stilte meg undrende til hvordan han kunne anklage andre for cherrypicking, men samtidig selektivt benytte seg av Cochrane Review på denne måten. Jeg ble derimot møtt av en vegg.

Bjørndal forsøker å besvare spørsmålene så tvetydig som mulig ved hjelp av tidligere innlært ExPhil-pensum fra åttitallet, uten at meddebatantene blir særlig imponerte over hans manglende vilje til å besvare helt konkrete spørsmål.

Videre gir han skeptikerene en utfordring, nemlig å finne FEM sykdommer som konvensjonell medisin har helbredet, og ikke bare behandler symptommessig (som høyt blodtrykk). Homeopatien behandler ikke symptomer, men årsak, sier han. Vel, det er merkverdig at hans oppfatning kan differere så mye fra definisjonen man finner på “Skillebekk Klinikken”. Det lyder nemlig som følger: ” […] Det betyr at mennesker med samme medisinsk diagnose kan få forskjellige medisiner. Homeopater tar utgangspunkt i symptomer, og er dermed ikke avhengig av en diagnose”

Med andre ord… Homeopatien går utelukkende ut i fra symptomer. Ikke årsak. Da jeg refererte til dette slettet han selvfølgelig innlegget og nektet å svare.

Min respons til dette med helbredelse er selvfølgelig at jeg så inderlig lurer på hvilke sykdommer homeopatien har helbredet. Jeg stiller meg undrende til hvordan homeopatien ville behandlet en ødelagt pankreas ved diabetes I, cystisk fibrose etc. Jeg skriver at det er en grunn til at man ikke kan helbrede enkelte sykdommer (noen ganger ved transplantasjon), rett og slett fordi organer gror ikke ut på nytt. Jeg får beskjed om at “Homeopater fokuserer på å behandle syke mennesker, ikke sykdomme”, hva nå enn det betyr. Han sa videre at jeg ikke forsto homeopati, og måtte lese David Owen Practice and Principles of homeopathy. Noe jeg kommer tilbake til, forøvrig. Han fortsatte med personangrep og skrev at det er lite vits i å fortsette diskusjonen.

Jeg spurte forøvrig også hvordan dette med fortynning fungerer, og spurte om ikke det ville være hensiktsmessig å for eksempel fortynne propofol (et anestesimiddel) før en operasjon, for å se om det gir samme (eller sterkere) effekt. Dersom teorien bak homeopati stemmer, at vann husker dette, så vil da fortynnet propofol gi en potensiert anestetisk effekt? Jeg ble forøvrig avfeid og fortalt at jeg ikke forsto konseptene eller var interessert i å vite noe. Noe jeg er sterkt uenig i, jeg er veldig interessert.

Bjørndal får det konkrete spørsmålet hvordan homeopater forholder seg til alvorlige syke mennesker. Responsen ble at dette var et viktig spørsmål, men skulle ikke taes opp her. Jeg laget derfor denne nye tråden, uten hell. Den ble slettet.

En ny lege kommer på banen og besvarer Bjørndals tidligere forespørsel om FEM sykdommer kurert av konvensjonell medisin. (Alle bilder forstørres dersom de trykkes på)

magnusfemsyk

Besvarelsen Magnus får er direkte fascinerende.

bjorndalfemsyk

Bjørndal lurer altså på om årsaken til leukemi er mangel på cytostatika. Dette vitner om en helt fantastisk dårlig forståelse for allminnelig medisin. Magnus besvarte denne posten, men fra mine logger er dette allerede slettet.

Videre var en tidligere slettet respons i forhold til antibiotika som følger:
“Helhet hos en lege er som oftest bare vurdering og inkludering, men ikke implementering. Det er også veldig sjelden en lege evner å trekke en enhetlig mening av en helhet. Tar du matvarer man liker og ikke liker, en sorg, vær man reagerer på osv. ved en lungebetennelse, så endrer ikke disse tingene hvilken antibiotika man gir. For alternative utøvere vil slik informasjon kunne endre behandlingene fullstendig, om det endrer den enhetlige forståelsen.”

Mener han altså at man gir antibiotikatype ut i fra hva slags mat pasienten liker og hvilket vær man foretrekker, og ikke hva slags bakterie man har med å gjøre? Er ikke dette litt urovekkende fra et medisinsk standpunkt?

Samtalen fortsetter, hvorpå Bjørndal refererer til hans egen og deres forskning. Legene Magnus og Pernille stiller nysgjerrige spørsmål i forhold til etiske godkjenninger av nevnte forskning.

magperbjor1

magperbjor2

magperbjor3

Vi ser altså at han åpner med å skryte av “deres” forskning og “deres” kompetanse, men med en gang man blir stilt konkrete spørsmål om etisk godkjenning endres dette til “Den forskning som ble omtalt har ikke noe med NAN å gjøre”. Alle Magnus’ poster ble fjernet etter at jeg tok disse bildene. Bjørndals begrunnelse for at poster fjernes og at brukere blokkeres, er “vi blokkerer folk som bare kommer med flåsete kommentarer, er respektløse eller legger seg på latterliggjøring. “

Jeg feiler å se hvordan noen av disse slettede postene er flåsete, respektløse eller noen form for latterliggjøring. Tvert om er det helt konkrete spørsmål.

Spørsmålet nå er:

1. Lyver Bjørndal om deres forskning og kompetanse?

Eller;

2. Utfører de faktisk forskning uten godkjenning av REK og Datatilsynet, et alvorlig lovbrudd?

Nedrakkingen og latterliggjøringen fortsetter i en annen tråd.

Tråden er foreløpig ikke slettet, og ligger her.

Men fordi Bjørndal er triggerhappy med sletteknappen har jeg lagret denne tråden for sikkerhets skyld, her.

Er det virkelig akseptabelt for en rektor for et akademi å oppføre seg på den måten han gjør i alle disse loggførte tekstene? Er han i noen posisjon til å hevde suverenitet over naturfagene og universitetene?

I mellomtiden har jeg tatt til meg Bjørndals råd, og har funnet boken Principles and practice of homeopathy. Full utgave ligger her.

Jeg heftet meg mest på side 35, avsnittene om dobbelt-blinding og placebo. Dette er jo skrekkelig festlig.

dobbelblind

Det står altså i prinsipp at dobbeltblinding ikke er så viktig alikevel, fordi tidligere forsøk har jo vist positive resultater helt uten blinding.

placebo

Videre står det at placebo er unødvendig fordi placebo gir samme symptomene som en homeopatisk “Proving”. En proving er altså homeopatenes måte å teste effekt på. Et preparat gies til en pasient, og deres opplevde/subjektive bedring dokumenteres. Faktisk effekt dokumenteres altså ikke.

De innrømmer altså i sin egen bok at resultatene fra homeopatiske provings er vanskelig å skille fra placebo.

Derfor *avfeier* de placebo?… Noe tyder på at godeste Owen ikke helt har forstått hensikten med verken blinding eller placebo.

Jeg informerte Bjørndal om at jeg hadde lest boken han anbefalte, uten å være skrekkelig imponert. I tillegg sier ikke boken noe særlig om de teoretiske konseptene om fortynning etc som jeg var ute etter, og spurte om han hadde en bok å anbefale om dette. Jeg ble blokkert fra siden.

Vær så snill, ta denne useriøse mannens useriøse og alvorlige påstander om medisin og vaksiner med en klype salt. Enhver person som ikke forstår viktigheten av placebo, selektivt bruker Cochrane Reviews ved cherrypicking, angriper og latterliggjør helt konkrete spørsmål, ikke forstår at årsaken til leukemi ikke er “Mangel på cytostatika”, og foreslår å gi antibiotikatype ikke ut i fra bakterietype men hva slags mat man liker, har åpenbart ikke nok medisinsk kompetanse til å gi deg råd om vaksinasjon eller sykdom.

Videre vil jeg nok en gang påpeke at NAN *ikke* er akkrediterte ved NOKUT, og ingen fag som taes ved NAN vil kunne innpasses i en ordentlig utdanning. I tillegg er rektor utrolig useriøs. Det er verdt å vite før man bestemmer seg for å bruke flere tusen kroner.

Ved siden av alt dette har jeg notert meg hva slags oppdateringer Bjørndal kommer med på Wikipedia ved å sjekke loggene til wikisiden for blant annet homeopati. Bjørndal bruker så nær som aldri kildehenvisninger, og svært mange av oppdateringene er sterkt preget av konspirasjonsteorier og bias. Han benytter wikipedia som et diskusjonsforum mer enn han bidrar til å vedlikeholde det som et leksikon.

“Det er et voksende antall studier på effekten av homeopati. De siste årene har Lancet prøvd å sverte homeopatien, med artikler av lav vitenskapelig kvalitet og redelighet. Dette startet etter meget posivite resultater fra en bruker undersøkelse i Sveits. Resultatene skapte sterke reaksjoner i den sveitsiske legeforeningen som bestemte seg for å sette homeopatien i ett dårlig lys. Det er i england blitt hevdet at foreningen Skepsis og legemiddelindustrien har gått sammen for å sverte homeopatien. Tross dette ser vi en stadig økende aktivitet på forskningsområdet, en økende bruk og flere og flere forsøk som viser at homeopati har effekt. ”

“Skeptikerne bruker sammenliknende undersøkelser som er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrift, som The Lancet, til å si at man ikke finner annet enn [[placebo]]effekter. Lancet hadde et eget nummer der det var fokus på å motbevise homeopatien. Hovedartikkelen konklusjonen baserte seg på, har fått sterk kritikk. Dette viser at homeopati er et fag som vekker sterke reaksjoner og debatt. Homøopatien argumenterer for at homøopatimedisin inneholder molekylære fingeravtrykk som potenseres for hvert trinn i fortynningsprosessen, og at denne energien overføres til sukkerkulene og så til menneskekroppen ved konsum. Dette syn har møtt motstand fra moderne vitenskapelige miljøer. Homøopati finner derfor liten aksept innen medisinen og innen moderne vitenskap generelt. Det sterkeste talerør for kritikk av homeopatien kommer fra foreningen Skepsis.”

Det er heldigvis flittige bidragsytere på wikipedia som modifiserer disse kildeløse påstandene.

En liten oppdatering i forhold til korrespondanser fra NOKUT til NAN, som er å finne offentlig:

“Et bachelorstudium må vises til ny forskning i undervisningen, og formidle kritisk tenkning rundt vitenskapeligstatus for eget fag. Det er ikke vist godt nok hvordan dette er integrert i studieretningsfagene i fagplanen. Videre framstår ønsket om kritisk analyse av litteratur og forskning som lite troverdig. Det er særlig problematisk at akademiet henviser til at det foreligger et meget stort antall forskningsstudier innen fordypningsfagene. Det er hevet over enhver tvil at de aller fleste av disse studiene ikke har noen vitenskapelig verdi ut over å kunne være hypotesegenererende. Søkers henvisning til disse studiene styrker inntrykket av at akademiet ikke har en reflektert vitenskapelig holdning til forskning”

“Ingen publiserte studier ble funnet av undervisningsrektor som i søknaden er beskrevet som hovedaktør innen den homeopatiske forskningen ved NAN”

“Videre er kommiteen av den oppfatning at kunnskapsgrunnlaget for er dårlig i studieretningsfaget homeopati, og at den vitenskapelige kvaliteten er bekymringsfull”

Det er betenkelig at Bjørndal skryter av egen forskning all den tid han ikke har noen publikasjoner eller kvalifikasjoner ifht forskning. At NAN sterkt kritiseres for å “ikke ha en reflektert vitenskapelig holdning til forskning” er kanskje også noe å ta med seg. Retningslinjene til NOKUT følges tydeligvis ikke opp så godt som Bjørndal skal ha det til.

Comments (12)

Alternativt rør. pH i ubalanse. Eller?

Det er på høy tide jeg oppdaterer bloggen med et relativt dagsaktuelt tema.

Det har vært mye mediafokus på alternativ medisin den siste tiden, og en av de alternative behandlingsformene jeg har heftet meg spesielt ved, er de som mener at “Kroppens pH er i ubalanse”.

Jeg har kommet over flere dyre behandlingsformer som påstår at deres produkter vil “balansere kroppens pH”, uten at jeg har hensikt om å henge ut enkeltprodukter her. I stedet skal jeg forklare hvorfor konseptet er fysiologisk meningsløst.

La oss fordype oss i pH, og hvor viktig det er at den holdes konstant i kroppen.

1. Kroppen er avhengig av proteiner for å fungere

Så nær som alt i kroppen vår består av komplekse proteinstrukturer som utfører forskjellige mekanismer. Eksempelvis, for at celler skal kunne ta opp flere typer ioner og makromolekyler den er avhengig av for å fungere, er den avhengig av . Transmembrane proteiner former strukturer som kan minne om både tuneller og “porter”, som hjelper å transportere de forskjellige stoffene inn i cellen.

Kanal

Andre livsviktige prosesser, som de fleste antageligvis har hørt om uten å kanskje helt vite hva det er, er enzymer.

I kroppen vår har vi en rekke reaksjoner som er nødt til å skje for at det skal være liv laget. Enzymer har flere oppgaver. Blant annet når celler deler seg, så er alt DNA nødt til å replikeres. Hele denne prosessen er avhengig av svært mange forskjellige enzymer for at dette skal være mulig. Uten enzymer, ingen celledeling.

En annen vital oppgave har å gjøre med hvordan kroppen bryter ned store makromolekyler (som vi blant annet får i oss igjennom mat), samt syntetiserer større molekyler, som nye proteiner kroppen kan benytte seg av (nye enzymer, nye kanaler, etc).

Svært mange av disse reaksjonene vil kunne forekomme spontant, altså uten enzymer tilstede. Proteiner og aminosyrer kan danne seg helt spontant på egenhånd da atomene og molekylene de i utgangspunktet består av, har en kjemisk “tiltrekning” til hverandre. Problemet er at for at disse prosessene skal forekomme spontant, så tar det skrekkelig lang tid. Det er flere årsaker til dette. Det er vanskelig for molekyler å komme nære nok hverandre for å danne reaksjoner, fordi på utsiden av alle molekyler spinner alle elektronene rundt alle atomene det er dannet av. For de som ikke er kjent med atomers struktur, skal jeg forklare dette så enkelt som mulig.

På bildet under ser vi et atom. En modell de fleste antageligvis er kjent med. I ringene vi ser rundt atomkjernen, så sirkulerer elektronene i en bane. Disse ytre skallene søker etter enhver tid etter å “fylles opp” med sitt maks antall mulige elektroner. La oss si atomet representerer en buss, og elektronene representerer menneskene som setter seg på bussen. Målet er at hele bussen skal være full, og at alle setene skal være tatt. Dette er mest energieffektivt transportmessig for bussen. Det samme konseptet gjelder for atomer.

Atom

Som vi kan se, er elektronene også negativt ladet. Med andre ord, alle atomer og molekyler har en “sky” rundt seg med negativt ladede elektroner. Dersom man har to negativt ladede elektroner, vil disse forsøke å skyve seg så langt som mulig unna hverandre. Omtrent akkurat som folk på bussen. Man vil helst ha et sete lengst mulig unna andre. To negativt ladede komponenter, vil ikke tiltrekkes hverandre. Dette høres kanskje litt paradoksalt ut, i og med at jeg for litt siden skrev at atomer og molekyler vil tiltrekkes hverandre for å “fylle” skallene sine. Mens det er sant, og disse før eller siden vil tiltrekkes hverandre og danne bånd, så kan det i enkelte tilfeller være en relativt langsom prosess fordi disse negativt ladede elektronskyene rundt molekylene til en grad vil “Presse” andre molekyler fra seg. For å overkomme denne effekten, er vi nødt til å tilføre en form for energi (dette kalles aktiveringsenergi) for at reaksjonen skal forekomme. Varme, er en form for energi. Dette er årsaken til at svært mange reaksjoner skjer veldig mye raskere ved høy temperatur. Kroppen har derimot et problem. Fordi vi består av komponenter som ikke *tåler* høye temperaturer som vil fremskyve disse reaksjonene, så er ikke tilførsel av høy varme en veldig lur måte å få reaksjonene til å skje raskere på. All den tid reaksjonene skjer så tregt som de forekommer naturlig, så vil ikke en kompleks organisme som oss selv overleve. Vi trenger med andre ord en faktor som *senker* aktiveringsenergien.

Her kommer enzymer inn i bildet. Som vist på bildet under, har alle enzymer en veldig spesifikk form. Enzymer er altså store klumpete proteinstrukturer som er formet på en måte slik at ett SPESIFIKT molekyl vil sette seg fast. I bildet under ser vi at et enzym med en veldig spesifikk form, vil binde et stort molekyl til seg. Dette har to hensikter. Dersom man skal “hekte” to molekyler fast i hverandre, så vil disse negative elektronskyene sitte fast i enzymet og ikke forstyrre noe særlig med molekylet den forsøker å feste seg fast i. Med andre ord, litt av denne problematikken med at de presses fra hverandre reduseres betydelig. Den sekundære årsaken, er at fordi molekylene bindes rett ved siden av hverandre, og veldig nære, så vil mengden energi som trengs for at reaksjonen skal skje reduseres betydelig. Med andre ord, selv en liten mengde med varme vil være nok for at reaksjonen skal skje. I reaksjonen vi ser her, er hensikten å bryte bindingen mellom de to sammenhektede molekylene, for å danne to separate molekyler. Dette skjer for eksempel når du spiser poteter eller annen mat som inneholder stivelse. I spyttet vårt har vi et enzym som heter amylase, som veldig spesifikt binder seg til stivelse og bryter det ned til glukosemolekyler. Glukose er en livsviktig energikilde for oss mennesker. På grunn av amylase, kan vi nyttegjøre oss av stivelse i poteter for å danne glukose som vi trenger for å overleve.

enzym

Vi har nå fått en “kort” innføring i hva proteiner er, og hvorfor de er viktige for kroppen.

Og nå skal vi bevege oss nærmere og nærmere poenget.

2. Proteiner består av aminosyrer

Alle proteiner består av kjeder av forskjellige aminosyrer. På bildet under ser vi et eksempel på en av de vanligste og simpleste aminosyrene vi har, alanin.

Alanin

Dette bildet er et prakteksempel på hva som også skjer med aminosyrer ved forskjellige pH-verdier. Jeg skal forsøke å forklare dette så enkelt som overhodet mulig.

Jeg har allerede nevnt at atomer vil tiltrekkes hverandre for å fylle “skallene” sine. Dette vil også atomene i sidekjedene på aminosyrene gjøre. Med andre ord, dersom en av atomene på sidekjedene på aminosyren har “plass” til et elektron til, så vil den forsøke å fylle denne plassen med et elektron fra et atom fra en annen aminosyre. Som vist på bildet under, ser vi hva som skjer når to aminosyrer med en positiv og en negativ ende havner i nærheten av hverandre, og tiltrekkes av hverandre (motsetninger tiltrekkes, vet dere. I allefall innen kjemien).

Peptid

Vi ser altså at en positiv, og en negativ ende reagerer med hverandre for å danne et peptid (som er et fancy navn for “nå har vi lenket sammen flere aminosyrer i en kjede”).

Som dere kanskje har lagt merke til på begge disse bildene av aminosyrer, så er det at disse sidekjedene har forskjellige ladninger. Med andre ord, på noen steder vil dere se en pluss, og på andre steder vil dere se en minus. Fordi alle aminosyrer har forskjellige nivåer med plusser og minuser, vil alle proteiner *totalt sett* ha en veldig spesifikk ladning. Si vi har et protein med 10 aminosyrer, der 6 av dem har en negativt ladet sidekjede hver, to av dem har en positiv sidekjede hver, og de to siste ikke har noen av delene. Vi kan si at proteinet har en netto ladning på -6+2=-4.

Vi kan også demonstrere at proteiner har forskjellige ladninger med veldig enkle forsøk. Dersom vi plasserer proteinene på et materiale de kan “vandre” bortover, og plasserer en negativ elektrode på den ene enden, så vil de mer positivt ladede proteinene bevege seg veldig raskt *mot* den negativt ladede elektroden. Mosetninger tiltrekkes, som sagt.

Bildet under er tatt fra et veldig enkelt forsøk jeg tidligere har utført for å demonstrere denne effekten.

Dette demonstrerer altså, beviselig så, at enkelte proteiner har forskjellige ladninger fra andre, der de mest negativt ladede beveget seg raskere mot elektroden enn de andre. På stripsen vi ser på bildet over, var elektroden altså på den éne siden. Vi har markert den positive og negative enden, og vet derfor at de mer negativt ladede proteinene har beveget seg nærmere plussenden enn de andre.

Så. Tilbake til det første bildet vårt der vi viser alanin ved forskjellige pH-verdier. Dere la kanskje merke til at de forskjellige sidekjedene byttet fra å ha et pluss-tegn, til ingenting, til minus-tegn ved de forskjellige pH-verdiene. Dette er nøkkelen til hvorfor en veldig spesifikk pH er absolutt VITALT for at et protein ser ut som det det gjør. Se for dere at vi har en kjede med aminosyrer som har lenket seg sammen med plusser og minuser og det som er. Disse kjedene vil ut i fra disse ladningene gi en veldig spesifikk form på proteinet, fordi ladningene vil tiltrekke og presse fra seg alt ettersom. Det begynner kanskje å bli mer intuitivt hva som skjer dersom man forandrer disse ladningene.

Årsaken til at pH har denne effekten på sidekjedene, er fordi pH i seg selv er en måte å måle atomer som kan *donere* protoner (H+), eller *ta* protoner. I en syre, vil vi ha veldig mange proton *donorer*, med andre ord, den vil GI positive H+, og dermed føre til en positiv ladning hos en aminosyre. En base, derimot, vil *ta* protoner fra aminosyren, og føre til at sidekjedene får en *negativ* ladning i sidekjedene.

Det begynner nå kanskje å demre hvorfor pH påvirker ladningen til proteinene slik vi så i det første bildet. Plutselig vil disse forskjellige ladningene gjøre at de forskjellige aminosyrene begynner å trekke seg fra hverandre, eller tiltrekkes andre deler som har forandret seg, og proteinet denatureres. Det forandrer form.

Denaturerung

Som jeg tidligere nevnte, er enzymer veldig avhengig av en veldig spesifikk form. Dersom amylase forandrer form, vil ikke stivelse lenger kunne binde seg til enzymet, og vi vil ikke kunne klare å bryte ned stivelse til glukose.

Dersom vi forandrer pH på noen som helst måte, vil med andre ord alle proteiner *beviselig* forandre struktur på grunn av forandret ladning.

Derfor er det regelrett UMULIG å overleve dersom kroppen har feilbalansert pH.

Kroppen har derfor noen ufattelig effektive prosesser som regulerer pH i kroppen, og dersom disse noen sinne skulle feile ville det fått dramatiske konsekvenser, og død som følge.

Dette ble kanskje en veldig teknisk forklaring på hvordan dette henger sammen, men jeg har forsøkt å forenkle det så mye som det lar seg gjøre. Dersom det er noe som er uklart, er det selvfølgelig bare å spørre. Jeg synes bare det er gøy at folk er nysgjerrige!

Comments (4)